Bredsjö Herrgårdar

Et helt nytt konsept saluføres herved på Bredsjö Herrgårdar. Sveriges eneste herregård i borettsformsform. Tanken er at så mange som mulig skal kunne benytte denne unike boformen. Mulighet for 100 % finansiering! Bo i en trolsk Bergslagsmiljø med en eventyrlig natur som omgir herregårdene med en minst sagt interessant historie. Kjøp herregårdsbygningen eller en del av herregårdene og nyt i sann herregårdsånd til en brøkdel av hva en herregård koster. I tillegg til den interessante prislappen slipper du driften og vedlikeholdet av en hel herregård, noe som tenderer til å dra avgårde. Prisene pendler mellom 250 000 til 1 800 000. Størrelsene er 35 kvm opp til 250 kvm. Ta sjansen på å kjøpe det beste av Bergslagen med fantastiske både bade- og fiskemuligheter. Både sopp og vakre turstier finnes rundt hjørnet. Kontakt Lejon for mer info!

En Bergslagshistorie

Velkommen til Bredsjö Herrgårdar!

Fra 1400-tallet til 1860

Ja, dere er kommet til en anseelig bygd, historien om Bredsjö begynner allerede på 1400-tallet. Her fantes den ene og andre nybygger og noen svedjebønder, men på den tiden var det vakre Bergslagen mest ukjent urskog.

I begynnelsen av 1600-tallet kom så finnene innvandrende fra Savolax i nordlige Finland. De drev svedjebruk til å begynne med, men hyttene og gruvenes utvikling gjorde det vanskelig å fortsette. Skogen ble en mangelvare, og i 1640 ble svedjebruket forbudt. Det sies at den som først begynte med jernhåndtering i Bredsjö var en finsk kvinne ved navn Slapran. Hun drev med hammersmeding. Jernet ble tatt fra omkringliggende småhytter. En av hennes brødre skal ha vært den som bygde den første hytta i bygda.

I 1676 fikk H. J. Hildebrand privilegiebrev samt 3 års skattefrihet for anlegget som hadde vokst frem, da ble også den første masovnen bygget. Disponentenes og brukspatronenes tid tok til.

Jernhåndtering var en ettertraktet virksomhet, som kapitalsterke slekter satset penger i. Særlig ettertraktet var verk som i sin eie hadde malm, skog og vann, samt at det fantes god tilgang på dyktige arbeidere. Bredsjö hadde alt dette. Oftest var eierne av verkene bare økonomiske interessenter, som for driften hadde dyktige arbeidere og funksjonærer. Selve arbeidet de i Kungliga Huvudstaden, så verkens vakre herregårder var mer patronenes sommerresidens.

I 1740 gikk verket over til Detlof Heike (den tredje), som også eide flere verk. Heike var belæst og hadde studert matematikk, rettsvitenskap, bergshåndtering, mineralogi og kjemi, han arbeidet i Bergskollegiet og var også valgt inn i Vitenskapsakademiet. I 1752 søkte han om "at blifva hugnad med adelig sköld". Dette ble innvilget, og han ble Detlof Heikenskiöld. Han var meget rik, og ved sin død etterlot han seg en arv på 1 381 139 daler kopparmynt, hvilket i dag ville ha en verdi på ca. 127 479 130 svenske kroner. Verket forble i slektens eie til midten av 1850-tallet, da et aksjeselskap ble dannet.

I forbindelse med at aksjeselskapet ble dannet, gikk verket over til justitiarius Knut Olivecronas eie, farfar til professor Herbert Olivecrona. Olivecronas arbeid var positivt for både verket og bygda, noe som ikke minst kom arbeiderne og deres familier til gode. Dessverre forøk en forvalter en stor sum penger, og på slutten av 1800-tallet måtte Olivecrona selge verket.

Epoken Lars Larsson 1860 - 1909

Så kommer vi frem til mai måned 1860. En ung mann, sønn av en bergmann, hadde begynt sin vandring en tidlig morgen i Nordmarkshyttan utenfor Filipstad. Da solen begynte å synke i vest, var han fremme i Hjulsjö, og sulten som han var, gikk han inn i handelsboden for å kjøpe noe å spise. Handelsmannen Åkergren ble meget tiltalt av den unge värmlendingen, og før kvelden var over hadde Lars Larsson, født i april 1842, fått ansettelse som bodassistent. Lars viste tidlig bevis på forretningssans og flid, hvilket i fremtiden skulle føre til store suksesser.

Naboen til handelsboden lå Nämndemansgården. Der fantes 14 barn, hvorav ett var den søte og rare Erika, født 1836. Hun begynte nå ofte å gjøre seg ærender til handelsboden. Hva hun så hos Larsson er vanskelig å forstå, thi vakker var han ikke, men han visste jo hva han ville, og snart var de unge to både forlovet og gift. Som nygifte levde de meget nøysomt, i en forfallen gammel hytte, og eide bare det mest nødvendige. Men Larsson visste jo som sagt hva han ville, og snart hadde han fått ansettelse som inspektør i Lesjöfors.

Som 30-åring var Larsson moden til å starte noe eget, og da hadde han også kjøpt Stora Gården i Hjulsjö, dit familien flyttet. Larsson var fryktløs og driftig, og bygda blomstret. Uten både teknisk og boklig dannelse utrettet han likevel svært mye. Han sørget bl.a. for at en kraftledning ble installert til gruvene, landets første magnetiske malmseparator ble tatt i bruk, Sveriges første taubane, som var 7 km lang, for frakt av jernmalm ble bygget, samt hestebaner for malmtransporter. Pengene strømmet inn, og han var ikke sen til å investere i forbedringer.

I 1892, året Lars Larsson fylte 50, kjøpte han Bredsjö Bruk, dannet aksjeselskap, og familien flyttet fra Hjulsjö til Herregården i Bredsjö. Hytta ble bygget om, det ble gravd en 3,5 km lang kanal fra en skogssjø nord for bygda, og i enden av kanalen fantes en turbin som drev et linspill til hytta. Senere ble et kraftverk bygget ved Stora Bredsjöns sørøstlige bredd, han anla et anrikningsverk og Sveriges første brikettverk. Larsson holdt alle tråder i sin hånd og fulgte sin store bedrift i minste detalj. Verket sysselsatte i begynnelsen av 1900-tallet drøyt 400 personer, og det ble produsert 15 000 tonn rujern per år. Malmen kom utelukkende fra egne gruver.

Larsson hadde også, ved siden av sitt arbeid med verket, blitt en betydningsfull person. Han var landstingsmann, satt i bankstyret, branntrygdselskap og hypotekforening. Ettersom gjestfriheten hos Larssons var stor, rakte snart ikke Herregården til. I 1902, samme år som Larsson fylte 60, sto den nye Herregården ferdig. Den var bygget i norsk stil og hadde både matheis og vanntoiletter. Det nye hjemmet ble ofte gjestet av landshøvding og biskop, brukspatroner fra omkringliggende verk, professorer fra Tekniska Högskolan samt kamerater fra riksdagen, for Larsson hadde på dette tidspunktet også blitt riksdagsmann. Ved store helligdager og høytidsdager samlet hele slekten seg i Bredsjö.

I forbindelse med 60-årsdagen donerte Larsson 20 000 kr til Arbetarnas Sjukkassa, som var blitt opprettet tidligere med en grunnkapital på 10 000 kr. Han oppførte en vakker og velbygd fattiggård som ble skjenket til Hjulsjö socken, og ved Erika Larssons 70-årsdag ble det gjort en donasjon til et barnehjem. Patron Larsson nøt stor aktelse og respekt i bygda.